De som kan betale seg til fritid

Et av verdenshistoriens mange mysterier er hvorfor det var akkurat menneskene som ble den dominerende dyrearten på jorda. Det typiske svaret på dette er intelligensen, nærmere bestemt evnen til å bruke redskap og til å samarbeide.

Jeg vil fokusere på sistnevnte. Når jeg ser for meg steinaldermennesket ser jeg for meg en liten utvidet familie som sitter rundt leirbålet sitt, og forteller historier og deler mat. Jeg ser for meg barnet som kommer for nære ilden og brenner seg, og foreldrene som leger såret. Ikke ulikt sjimpansene som plukker lopper av hverandre.

Den menneskelige evnen til samarbeid strekker seg imidlertid lengre enn grunnleggende empati. Den medfører også at to gårdseiere som alene ikke har råd til en vei til gårdene sine, vil kunne avtale at de skal lage en sammen, slik at begge gårdene kan lettere selge produktet sitt.

En av flere teorier som forklarer hvordan pyramidene i Giza ble bygd, er at alle borgerne var ilagt et pliktarbeid. En mer velkjent form for pliktarbeid i dag er førstegangstjenesten, dersom man skulle være så uheldig å bli innkalt til den. Dette kan omtales som en form for statsstyrt samarbeid, der borgerne pålegges å delta i arbeid som skal være til nytte for hele samfunnet, mot at de får ta del av samfunnets goder.

Et annet utslag av evnen til samarbeid er fenomenet handel. Det er evnen til å bytte noe man ikke har så stort behov for, mot noe man har mer behov for. For eksempel bytter birøkteren en av sine mange krukker honning mot en hest som de kan bruke til transport. Hestehandleren har på sin side for mange føll, er livredd bier, men også veldig glad i honning

Grunnen til at jeg nevner handel (slik at dette ser ut som en introduksjonsbok i samfunnsøkonomi) er at dette er utgangspunktet for institusjonen «penger», som igjen er viktig for å kunne si noe om skatt og forholdet mellom skatt og dugnad. Etterhvert danner det seg en gjensidig forståelse for hvor mye forskjellige produkter er verdt, og denne verdien måles i «penger», enten det er BitCoin, Dollar eller NOK.

Både dugnad og skatt er situasjoner der borgerne av et samfunn gir noe av sitt eget til fellesskapet for å sikre tjenester som hele samfunnet er tjent med. Et mer moderne eksempel enn Gizas pyramider er den offentlige helsetjenesten.

Skattesystemet representerer et abstrahering av dugnadsånden. På dugnaden blir dugnadsdeltakeren «tvunget» til å delta i det sosiale fellesskapet som dugnaden representerer, det være borettslaget eller skolekorpset.

På grunn av den nevnte oppfinnelsen av penger oppstår muligheten til å omgjøre arbeidskraft og -tid til en økonomisk verdi. Dette lar den pengesterke frigjøre sin tid mot å betale et beløp tilsvarendes tidens verdi. Likeledes ved skatt (selv om jeg forsåvidt er glad for at sykeshus ikke bygges på dugnad).

Jeg stilles spørsmål ved om denne abstraheringen alltid er noe som samfunnet, eller en mindre sosial sirkel, er tjent med. Det skal lite til før de som betaler i stedet for å arbeide på dugnad skiller seg fra resten av det sosiale samholdet.

Det er min mening at skatteinstitusjonen, og mer generelt adgangen til å betale seg ut av dugnader, utgjør et intensiv til til å være mer individorientert og mindre orientert mot fellesskap og solidaritet. Slik blir det enklere å distansere seg fra alvorlige sosiale problemer.

PS: Sparer opp tanker til et eller flere innlegg om Ringenes herre, som den litteratur- eller fantasyinteresserte kan se frem til etter hvert